Etter fullført utdannelse ved Vestlandets kunstakademi debuterte John med en overbevisende separatutstilling i Galleri I, Bergen i 1978. Noen direkte påvirkning fra læreren, Bård Breivik, kan ikke spores hos Hauge. Derimot er det nærliggende å trekke fram den svenske billedhugger Torsten Renqvist, og spesielt hans saklig-uttrykksfulle trearbeider, som en viktig impuls. Temaene er imidlertid forskjellige, og for Hauge stod fra første stund forholdet mellom mennesket og teknologien sentralt. Det gjelder bl.a. hans Flygemann, som fremstod som en kombinasjon av naiv drømmer og tragisk skikkelse. Spennvidden i materialbruk og teknikker var slående på debututstillingen og er senere blitt videreutviklet. Luftskipet Hauge installerte i atriet på Det historisk-filosofiske fakultet i Bergen (1979–80) var i slekt med den belgiske kunstneren Panamarenkos skrøpelige og absurde flyfarkoster. Denne idéskulpturen ble senere et markant innslag på den store norske utstillingen i Helsinki. Hauge har imidlertid også fått anledning til å utføre permanente utsmykninger. Blant trærne ved Norges Geografiske Oppmåling, Hønefoss finnes et mektig vingepar i tre forbundet med en kampestein. For tida arbeider han med et særpreget båtmotiv for realfagsbygget, Universitetet i Bergen, etter å ha vunnet en engere konkurranse om denne oppgaven. Båtmotivet gikk også igjen i hans bidrag til utstillingen 7 tilfeldige fra Bergen (1982). Arbeidenes størrelse varierte fra miniformat til en robåt i nesten naturlig størrelse.

Les mer her