Petter Hepsø (f. 1973) har i en årrekke jobbet med skulpturer av dyr. Fra hans mange versjoner av saueskikkelsen – til bjørnen, månefisken, frosken eller hjorten, kan Hepsøs dyreskulpturer betraktes som redskap for å sondere grenseområdet mellom det dyriske og det menneskelige. Mens dyret i kunsthistorien ofte har fungert som speil for mennesket og dets egenskaper, lar ikke Hepsøs skulpturer seg begrense til etterligningen. De går bakenfor speilet via sin utspørring av hva menneske og dyr er i seg selv. Men denne skulpturale undersøkelsen søker ikke å trekke opp en grense: hverken rundt menneske eller dyr – eller mellom dem.

Hepsøs skulpturer utgjør et felt hvor menneskelige gester trer inn i dyrekroppen, som når menneskeskuldre definerer en bjørneskulptur eller et menneskelig blikk stirrer på oss fra en månefisk i tre. Et annet sted entrer dyret menneskekroppen som når hjortegevir vokser ut av hodet på en byste eller en frosk vokser inn i et par spaserende menneskeben. Hepsøs skulpturer kartlegger krysninger og transaksjoner mellom det vi tradisjonelt sett oppfatter som dyret og mennesket: de er eksponeringer av en eksisterende nyanserikdom i rommet mellom menneske og dyr som ikke lar seg redusere til noen av dem.

Les mer